Japansk for nybegynnere

Vi har hatt vår første forelesning på de neste 15 studiepoengene om Japan. Foreleser vil også på dette semesteret være Tengyo Kura, fra Japan, Grunnen til å starte høstsemesteret i april, er at vi reiser på studietur til Japan i fire uker fra slutten av juli til 20. august. Nærmere turbeskrivelser og annet kommer her eller i en av de andre bloggene mine. Vi er akkurat ferdig med eksamen på IMJ101, Introduction to modern Japan. 12 uker med to forelesninger i uken, på kveldstid. Jeg kommer med en oppsummering i en annen post når jeg føler for å skrive det ned.
Vel, vi har altså begynt med språkopplæring, en ganske stor utfordring i seg selv. I alt blir det seks kvelder av to timer, for å få et innblikk i dagligfraser, uten at dette på noen måte er nok, men en nyttig begynnelse.Første kveld gikk med til å begynne i det helt enkle med de aller vanligste frasene. God dag, takk, unnskyld men... osv. cirka 25 fraser ble pugget, vrengt, prøvd ut og gjentatt. Vi snakket med hverandre. Tengyo har en idè om at det er den kjappeste måten å lære de enkle tingene på. Høre, gjenta og prøve. Uten denne tilbakemeldingen får man et brukbart ordforråd, men ingen trening å bruke språk. Språk er jo som alt annet, det er til for å brukes ikke gjemmes på. Forhåpentligvis sitter noe av det igjen i morgen også. Ikke verbal kommunikasjon er vel så viktig i Japan, så vi brukte litt tid til å gå gjennom de 10 grunnleggende formene for kroppsspråk, som kan være nyttig å vite om. Noen er universelle, mens andre er for oss ukjente.
Den største utfordringen ligger i å lære ord. Uttalen virker overkommelig, da mange av lydene er like på norsk og japansk. Vokallyder er like, de fleste konsonanter uttales likt og de fleste lyder uttrykkes tydelig. Å lære seg et språk uten å ha noen felles ord eller kjennskap til ord på det nye språket kan være både en fordel og en ulempe. Og her har vi ikke TV2, NRK og Hollywood til å hjelpe oss. At vi med våre tekstede filmer og TV program har en stor fordel når vi lærer engelsk er jo hevet over en hver tvil. Det er vel den mest interpassive form for læring. Jada jeg vet at det heter interaktiv, men den eneste aktiviteten man bedriver foran et TV apparat er vel å spise eller trykke på fjernkontrollen. Det var bare en liten sidebetraktning. En av de viktigste, synes jeg, bøkene man kan skaffe seg er Lonely Planet Phrasebook Japanese. Der finner man de helt grunnleggende grammatikalske reglene og veldig mange nyttige fraser. Den er engelsk-japansk. Det er ikke utgitt mye japansk litteratur eller ordbøker på norsk, så det meste man finner er japansk-engelsk. Det var vel i korte trekk første språk time. Foreløpig har vi ikke funnet noe pensum, men det skal jeg oppdatere når det blir avgjort.

Liv og lære i kriminal journalistikken.

Bjarne Kvam fra Bergens Tidende (BT) har hatt fire forelesningstimer på Høgskulen i Volda 18. og 19. april 2006. Det følgende sammendraget er basert på notater fra disse forelesningene og litt på hukommelsen, der hvor det ikke ble gjort notater. Forelesningene tok utgangspunkt i pensum for JOU 102, hans egen bok Krimjournalisten, ISBN 82-7147-229-1, IJ forlaget 2002. (Pris på nett i dag: 283.- hos Haugen bok eller hos forlaget til 298.- . Bokhandelen på HVO har den i hylla med 10 prosent avslag. Hvis man er medlem av Mediebokklubben får man en del prosenter (20%), på en god del av pensumlitteraturen utgitt av Høyskoleforlaget.) Det var dagens bokrunde, nå tilbake til forelesningene.

Innledningen var litt moralsk og med noen retoriske spørsmål til studentene. Han kalte seg selv " en budbringer fra den virkelige verden". Delvis for å hentyde at det kunne komme en del uttalelser på tvers av den vedtatte journalistutdanningens lære og delvis for å være politisk ukorrekt i noen sammenhenger.
Fortsatte med å fortelle at det meste innen det som kalles krimjournalistikk, var de daglige rutinene. Kontakt med politiet og kilder.